|
|
|
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.
[Bekjennelser] [Nicenum] [Athansianum] [Confessio Augustana]
Betegnelsen "Den apostoliske trosbekjennelse" er derfor misvisende hvis vi med den mener at vi kan følge teksten direkte tilbake til apostlene. Imidlertid er betegnelsen helt sakssvarende om vi mener bekjennelsens innhold. Bekjennelsesteksten gir uttrykk for den apostoliske lære, slik denne er møter oss i de hellige skrifter i Det nye testamentet.
Selv om vi ikke finner teksten til Den apostoliske trosbekjennelse i eksakt form helt tilbake til de førset århundrer, finner vi bekjennelsesformler som er forløpere til denne teksten.
Først og fremst gjelder dette Den gammel-romerske bekjennelse som går tilbake til det 2. århundre. Teksten til denne bekjennelsen er gjengitt nedenfor, og vi ser at den er svært lik Den apostoliske bekjennelse.
|
Den gammel-romerske trosbekjennelse Jeg tror på Gud Fader den allmektige. Og på Kristus Jesus, hans eneste Sønn, vår Herre, som ble født av Den hellige Ånd og Jomfru Maria, som ble korsfestet under Pontius Pilatus og gravlagt, som på den tredje dag sto opp fra de døde, som for opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, hvorfra han kommer for å dømme levende og døde. Og på en hellige Ånd, en hellig kirke, syndenes forlatelse, kjødets oppstandelse. |
Det er heller ikke vanskelig å følge linjen helt tilbake til NT. Vi finner mange såkalte bekjennelsesformler i bibeltekstene. Disse er konsentrerte formuleringer av sentrale trossannheter. Se. for eksempel Matt 16,16; 1 Kor 12,3; 8,6; Apg 8,37; 2 Kor 13,13. Hvovidt urkirken har hatt mer omfattende bekjennelsesformler eller bare slike enkeltstående formuleringer, er vanskelig å si.
For øvrig er det verd å legge merke til at 2. trosartikkel er en slags gjenfortelling av Jesu liv, død, oppstandelse og oppstigning i herlighet, slik vi møter det i evangeliene. En slik type fortettet gjenfortelling finner vi også i selve bibelmaterialet, Apg 10,37-43. Det er selve Jesus-historien i kortform. I tillegg finner vi de såkalte Kristushymner i Fil 2,6-11; Kol 1,15-20; 1 Tim 3,16, som man regner med at har vært fellesstoff i urkirken, og ikke nødvendigvis er formulert av Paulus.
Den apostoliske trosbekjennelse (og den gammel-romerske) ble brukt i den vestlige kirke. For den østlige kirke ble Den nikenske trosbekjennelse mest sentral. Apostolicum var helt fra starten av en dåpsbekjennlse. Det er den fortsatt i dag, men i tillegg er den også brukt som bekjennelse i menighetens hovedgudstjeneste. Således er det denne bekjennelsen som er mest i bruk i vår høymesse. Den Nikenske trosbekjennelsen brukes vanligvis bare på spesielle dager i kirkeåret.
Toppen
av siden
[Bekjennelser] [Nicenum] [Athansianum] [Confessio Augustana]