Vi tror på èn Gud, den allmektige Far,som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.

Vi tro på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppstod den tredje dag etter skriftene og fòr opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.

Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen og Sønnen, tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene. Vi tror på èn hellig, allmenn og apostolisk kirke. Vi bekjenner èn dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandele og et liv i den kommende verden.

[Bekjennelser] [Apostolicum] [Athansianum] [Confessio Augustana]

Vi merker umiddelbart at Den nikenske trosbekjennelse (også kalt Nicenum) er forskjellig fra Den apostoliske trosbekjennelse (Apostolicum). Den har en noe annerledes aksentuering. Mens Apostolicum ble vest-kirkens bekjennelse, var Nicenum mer typisk for den østlige kirke i de første århundrer. Om vi skal forsøke å fange inn den ulike aksentueringen i noen korte ord, kan vi si at Apostolicum preges av en løfte-oppfyllelse tanke. Den bekjenner Jesus, Messias, ved en fortettet gjenfortelling av historien om ham som er svaret på Guds løfter i Det gamle testamente. Nicenum er i større grad preget av forholdet mellom Jesu guddommelighet og menneskelighet, eller med andre ord, Jesu pre-eksistens og inkarnasjon. Apostolicum minner om Apg 10,37-43, mens Nicenum i større grad minner om Kol 1,15-20 og Joh 1,1-18. Som et eksempel på en forløper til Nicenum tar vi med den bekjennelse som biskop Eusebius av Cæsarea la frem for kirkemøtet i Nicea i år 325:

Og (vi tror) på èn Herre, Jesus Kristus, Guds Logos, Gud av Gud, lys av lys, liv av liv, enbåren Sønn, den førstefødte fremfor all skapningen, født av Faderen før alle tider, ved hvem alt ble til, han som til vår frelse ble inkarnert og vandret blant mennesker og led og oppsto den tredje dag og steg opp til Faderen og vil komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde.

Dermed har vi også nevnt kirkemøtet i Nicea, som har vært med på å gi navn til denne bekjennelsen. Den teksten som i dag er Nicenum har blitt til på bakgrunn av en forholdsvis komplisert prosess, hvor kirkemøteti Nicea i år 325 og kirkemøtet i Konstantinopel i år 381 står sentralt. Gjennom disse to kirkemøtene ble det, med grunnlag i en østlig bekjennelsestype, formulert en bekjennelse som skulle verne kirken mot kristologisk vranglære. I forgrunnen stod avvisningen av Arius' lære. Han hevdet at Kristus var Guds første skapning og av et annet vesen enn Faderen.

Bekjennelsestekstene som ble vedtatt på de to kirkemøtene er ikke identiske. Teksten fra Nicea i 325 har til slutt noen klart uttalte avvisninger mot Arius, som ikke er med i teksten fra Konstantinopel i 381. Den teksten vi har i dag regnes vanligvis med at er den teksten som ble vedtatt i Konstantinopel i 381. For å skille mellom disse to variantene bruker man i faglitteraturen forkortelsene N for Symbolum Nicænum fra 325 og NC for Symbolum Nicæno-Constaninopolitanum fra 381.

Slik avslutter teksten fra Nicea i 325:
"De som sier: Det var en tid da han ikke var, og før han ble til, var han ikke, og at han ble til av det som ikke er til, eller som sier at han er av en annen natur eller et annet vesen, eller at Guds Sønn er skapt eller kan omskiftes eller forandres, de blir fordømt av den alminnelige kirke."

Vi ser da umiddelbart at denne teksten ikke er spesielt godt egnet til liturgisk bruk. Den endelige teksten fra 381 har derimot en liturgisk karakter. Og tenker vi på bruken av denne bekjennelsen er det den eneste egentlig økumeniske bekjennelse som brukes av kirkene både i øst og vest.

Toppen av siden

[Bekjennelser] [Apostolicum] [Athansianum] [Confessio Augustana]