Augustana på nett

Velkommen til å studere Den augsburgske bekjennelse (Confessio Augustana, også kalt CA eller bare Augustana) på internett. Studieopplegget bygger på en artikkelserie av Svein Granerud. Artiklene sto på trykk i For Fattig og Rik i 1994-1995

Opplegget har 9 studieenheter. Hver av de åtte første studieenhetene, som behandler Augustana artikkel 1-18, er delt inn i 5-8 korte avsnitt. Artiklene 19-28 behandles i en egen enhet kalt "Øvrige artikler". Til sammen har hele opplegget 64 korte avsnitt.

Studieopplegget er også utgitt i et eget hefte, og nedenfor følger Svein Graneruds forord til studieheftet:

Å være en bekjennende kristen er å si det samme som Gud sier i sitt ord. Det greske ord som Det nye testamente bruker for "bekjenne" har nettopp denne betydning: "si det samme som". Både om Gud, om oss selv og om vårt forhold til Gud må vi si det samme som Gud selv sier For det Guds ord sier, er sannhet.

Den kristne kirke har helt fra sin første tid bekjent sin tro ved hjelp av faste formulerte trossetninger, som knapt og konsist sammenfatter grunnleggende bibelske sannheter Disse trosbekjennelser erstattet ikke Skriften. De stod heller ikke over Skriften, men de hjalp den troende menighet til å si det samme som Skriften sier

Fra Oldkirken har vi særlig tre bekjennelser som de fleste kirkesamfunn anerkjenner. Den apostoliske (som bekjennes i den norske kirkes høymesse), Den nicenske og Den athanasianske bekjennelse. Alle disse handler om hvem Gud er og om forholdet mellom de tre personer i guddommen. - I tillegg til å anerkjenne disse tre bekjennelser fra Oldkirken, har Den norske kirke forpliktet seg på to bekjennelser fra reformasjonstiden: Luthers lille katekisme (1529) og Den augsburgske bekjennelse (Confessio Augustana, 1530). Dette er bekjennelser som gir vår kirke identitet som evangelisk-lutherske kirkesamfunn. Temaet i disse bekjennelsesskrifter er først og fremst frelsen og den kristne menighet. Ved å istemme disse bekjennelser lærer vi å si det samme som Guds ord sier om hva den kristne menighet er og hvordan Gud gjennom nådens midler leder mennesker til frelse og nytt liv.

Det er ikke selvsagt at kjennskapet til bekjennelsen holdes oppe - selv i en tradisjonelt lærebevisst kirke som den evangelisk-lutherske. Den tid er forbi da skolebarn og konfirmanter måtte pugge katekismen, og blant lekfolk har det alltid vært få som har vært fortrolige med Augustana. I en tid hvor det i kirke- og kristenliv synes å spørres mer etter opplevelser og erfaringer enn etter lære, er det av avgjørende betydning å understreke at sunt liv springer ut av sunn og sann lære. Om vi ikke alltid spør etter bibelsk lære, vil liv og aktiviteter næres av andre kilder, og bekjennelsen vil bære fram mennesketanker i stedet for Guds ord.

Dette opplegget tar for seg Augustana, den bekjennelse som de evangeliske fyrster la framfor keiser Karl den 5. på riksdagen i Augsburg 1530. Selv om skriftet ble forfattet med sikte på en konkret historisk situasjon, fikk det raskt status som det viktigste evangelisk-lutherske læreskrift. Men Augustana har først og fremst vært teologenes og kirkeledernes bekjennelsesskrift. Hos det alminnelige kristenfolk har ikke bevisstheten om skriftets betydning vært like sterk. Derfor ligger det en sterk utfordring i å løfte Augustana fram som et bekjennelsesskrift som både "leg og lærd" i kirken søker hjelp og veiledning i når trosspørsmål skal avklares. Skal det fortsatt gi mening å tale om et "myndig lekfolk", må vi ikke la bevisstheten om kirkens læregrunnlag svekkes. Det dreier seg om trossannheter som generasjoner før oss har erfart er i samsvar med Guds ord.

Gjennom 64 korte avsnitt gjennomgår opplegget samtlige av Augustanas 28 artikler. Det brukes mest plass på hovedartiklene. Det er de som behandler de sentrale lærespørsmål.

Det gis noe historisk informasjon omkring reformasjonen og Augustanas tilblivelse, men hovedvekten legges på å få fram den kristendomsforståelse som bekjennelsesskriftet bærer fram. Forhåpentlig lykkes det å presentere stoffet slik at en ser hvilken aktualitet bekjennelsesskriftet også har i vår egen tid.

Framstillingen er søkt gitt en form som kan leses med utbytte av alle, uavhengig av forkunnskaper. Sitatene fra Augustana er gjengitt etter Arve Brunvoll: Den Norske Kirkes Bekjennelsesskrifter (Lunde forlag). De enkelte kapitler har stått å lese i Indremisjonsselskapets hovedorgan "For Fattig og Rik" 1994 - 1995.

Mitt ønske er at opplegget vil skape takknemlighet for vår evangelisk lutherske arv og bidra til at denne arv omsettes i frimodig bekjennelse i dag.

Svein Granerud