|
[A] [B] [C] [D]
[E] [F] [G] [H]
[I] [J] [K] [L]
[M] [N] [O] [P]
[Q] [R] [S] [T]
[U] [V] [W] [X]
[Y] [Z] [Æ] [Ø]
[Å]
Dette skal ikke være noen "komplett" ordliste, men et hjelpemiddel
til kurssidene. Omfanget blir avhengig av behovet for forklaringer til ord og
uttrykk på kurssidene.
Send oss gjerne E-post
med ønske om ordforklaringer.
Apokalyptikk/apokalyptisk
Ordet kommer av det greske apokalypsis - åpenbaring. Apokalyptisk
litteratur er tekster som inneholder åpenbaringer om Guds fremtidsplaner
med verden. I Bibelen er dette typiske trekk ved f.eks. Daniels bok og Johannes
åpenbaring. Også i Jesu forkynnelse finner vi apokalyptikk, se f.eks.
Mark 13 som gjerne kalles for "Jesu apokalyptiske tale". Apokalyptikken
var et markant trekk i perioden 200 f.Kr. - 100 e.Kr. og vi har flere utenombibelske
apokalyptiske skrifter.
apokryfene/apokryfiske bøker
De apokryfiske bøker er skrifter som er blitt til på slutten av
gammeltestamentlig tid og begynnelsen av nytestamentlig tid (dvs. fra omkring
200 f. Kr. til omkring 100 e. Kr.), men som ikke er kommet med i den bibelske
kanon. De står i fortsettelsen av den gammeltestamentlige tradisjon og
omfatter forskjellige typer av litteratur som historieskrivning, fortellinger,
profetord, visdomslitteratur, religiøse dikt og salmer.  Mer
om [De apokryfiske bøker]
apologetikk
Ordet kommer av det greske apologia som betyr forsvar eller til-svar.
Det brukes som betegnelse på forsvar for den kristne tro i møte
med anklager. Det betyr ikke at apologetikken har som oppgave å "bevise"
troen, men den leverer argumenter for at troen er holdbar i møte med
anklagene. Den søker derfor å overbevise om sannheten i den kristne
tro. Apologetikk/trosforsvar har sterk motivasjon i Det nye testamentet selv:
"Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til
regnskap for det håp dere eier." 1 Pet 3,14.
Augustin
Augustin er kanskje den av kirkefedrene som har fått aller størst
betydning for ettertiden. Han regnes av mange som oldkirkens største
teolog og kirkemann. Dette gjelder både på katolsk og protestantisk
hold. Augustin, som var fra Nord-afrika, ble født i 354 og døde,
som biskop i Hippo i 430. Han var en betydelig predikant og forfatter. Ca. 400
av hans prekener er fortsatt bevart. Hans to viktigste skrifter er "Confessiones"
(Bekjennelser) og "De civitate Dei" (Om Guds stat el. Om guds rike).
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
Calvin
J. Calvin (1509-1564) ble en av de betydningsfulle teologer under reformasjonstiden.
Han virket store deler av sin tid i Geneve, og omtales blant annet som "reformator
for det franske Sveits". Han var en betydelig skriftfortolker, tenker og
organisator. Calvins "Lærebog i den kristelige religion" ble
et av det 16. århundres teologiske hovedverker. Calvinsk teologi fikk
særlig stor betydning i Nederland, Skottland, Frankrike, England og Nord-amerika.
Denne teologiske retningen preger i dag de reformerte kirkesamfunn. Calvin hadde
nær kontakt med sentrale personer i den tyske reformasjon (bl.a. Melanchthon).
Calvins teologi tok imidlertid en del andre retninger enn den lutherske. Særlig
sakramentssynet og Calvins lære om den dobbelte predestinasjon (forutbestemmelse)
skapte strid i forhold til de lutherske reformatorer.
Codex
I løpet av de første århundrene e. Kr. gikk man over fra
å skrive på ruller av papyrus til å skrive på pergamentblader.
Disse pergamentbladene ble satt sammen i hefter, og codex er betegnelsen på
disse pergamenthåndskriftene. Vi har bevart mange pergamenthåndskrifter
av NT fra 300-tallet og utover. To av de eldste og mest kjente er (a) Codex
Vaticanus (Vatikanbiblioteket) fra begynnelsen av 300-tallet. Den inneholder
store deler av både GT og NT. (b) Codex Sinaiticus (British Museum)
fra midten av 300-tallet. Den inneholder andre halvdel av GT og hele NT.
Confessio Augustana / CA
Den Augsburgske bekjennelse er en luthersk bekjennelse fra reformasjonstiden
(1530). Se egen side om [bekjennelsestekstene]
[Toppen av siden]
Didache
Ordet didache betyr "lære" (undervisning, belæring etc.)
Dette er navnet på et skrift fra slutten av første eller begynnelsen
av andre århundre. Det har fått sitt navn etter overskriften som
er "De tolv apostlers lære". Skriftet blir ofte kalt for "den
eldste kirkeordning". Den ene hoveddelen, kap 7-15, gir en rekke liturgiske
forskrifter og forskjellige anvisninger for menighetslivet. I de seks første
kapitlene gis en kateketisk formaning og undervisning under overskriften: "De
to veier". Skriftet avsluttes med en eskjatologisk formaning, kap 16.
Dogme/Dogmatikk
Ordet kommer av det greske dogma, som kan bety det velbegrunnede (filosofisk)
eller autoritativ befaling (juridisk) eller lære. Det er på
denne siste måten det brukes i kristen sammenheng. Helt fra oldkirkens
tid har det blitt brukt om de læresannheter som står utvilsomt
fast. Læresetninger/-formuleringer kalles ofte for dogmer.
Dogmatikk er arbeidet med å utfolde/bestemme hovedinnholdet
i den kristne tro. (Med et mer kjent ord kalles en av hoveddelene i dogmatikken
for troslære.) Det dreier seg altså om en systematisk og helhetlig
fremstilling av den kristne tro. Dogmatikken har derfor som oppgave å
avklare hva som er rett og sann kristen lære, og den skal gjøre
det i troskap mot Skriften og i møte med dagens mennesker.
[Toppen av siden]
Eskjatologi
Læren om de siste ting - gresk: eschatos. Eskjatologien er et betydelig
og meget viktig trekk i de bibelske skrifter. Skriften opererer med et lineært
historiesyn. Historien er ikke en evig gjentakelse (syklisk historiesyn), men
beveger seg mot det mål Gud har satt for sitt skaperverk. I og med Jesu
komme har egentlig den avgjørende eskjatologiske hendelse skjedd. Ved
troen på Kristus kan vi allerede nå få del i det evige liv,
noe som ofte beskrives med uttrykket "realisert eskjatologi". Vi har
fått del i den eskjatologiske virkelighet, men på en foreløpig
måte. For enda venter vi på den endelige og fullendte oppfyllelsen
av Guds løfter. Det skal ikke skje før etter Jesu gjenkomst. Denne
fortsatte forventningen om Jesu gjenkomst og den endelige oppfyllelese kalles
gjerne for "futurisk eskjatologi". Begge disse linjene lever side
om side i NT og danner en slags grunnstruktur i hele NT. Denne grunnstrukturen
beskrives ofte med uttrykket "allerede nå - men ennå ikke".
I Joh 6,54 har vi et ord av Jesus hvor det realiserte og fremtidige er kombinert
i ett og samme vers: "Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt
blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag."
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
JAHVE
Guds navn er JAHVE. Ordet er egentlig en form av verbet å være,
se 2 Mos 3,14: "...Slik skal du svare israelittene: Jeg Er har
sendt deg." Vanligvis oversettes JAHVE med Herren. Jødene uttalte
ikke dette navnet. De uttalte det som adonai, Herren. Se også i forklaringen
til uttrykket "Min Herre og
min Gud" i Joh 20,28.
[Toppen av siden]
Kanon Muratori
Et håndskrift-fragment som ble funnet i 1740 av bibliotekaren L.A. Muratori
i Milano. Fragmentet, som er blitt til i Rom ca. år 180 inneholder en
kanonfortegnelse (liste over de hellige skrifter). Det er bare enkelte av de
ikke-Paulinske brevene som ikke er med i denne listen. Fragmentet antyder også
kriterier for at et skrift skal aksepteres i kanon, samt at det sier noe om
skriftenes tilblivelse og deres forfattere.
Starten av dette dokumentet er gått tapt. Den bevarte teksten starter
med siste setning om det andre evangeliet. Så følger omtale av
tredje og fjerde evangelium, Apg, Paulus-brevene, Judas brev og to Johannes-brev
samt Johannes åpenbaring.
Kristologi
Læren om Kristus
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
Monoteisme
Et sammensatt ord som kommer av monos - én og theos - Gud.
Monoteisme er derfor troen på én Gud, til forskjell fra polyteisme,
som er troen på flere Guder. Kristendommen er en monoteistisk religion
(sammen med jødedom og islam). Bekjennelsen til den treenige Gud er ikke
et brudd med monoiteismen. [Se CA I]
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
Reformasjonen
Betegnelse på den store prosessen som startet med Martin Luthers oppgjør
med den romersk-katolske pavekirken. I løpet av 1500-tallet resulterte
dette oppgjøret i de protestantiske kirkesamfunn - både evangelisk-lutherske
og reformerte. Reformasjonen hadde mange sentrale aktører og flere retninger.
Men Martin Luther er det mest sentrale navn, og den som satte det hele i bevegelse.
Fra 31. oktober 1517, da Luther slo opp de 95 tesene på døren til
slottskirken i Wittenberg og frem til 25. juni 1530, da den evangelisk-lutherske
bekjennelsen Confessio Augustana ble fremlagt på riksdagen i Worms, var
det en lang rekke disputter med representanter for pavekirken, og en stor del
av de reformatoriske skrifter kom ut i denne perioden. I Danmark-Norge ble reformasjonen
innført i 1537. "Nøkkelordene" i reformasjonen er "rettferdiggjørelsen
ved troen alene". Guds rettferdighet er en gave fra Gud som gis til mennesker
for Jesu skyld og uten menneskelig gjenytelse. Samtidig ble prinsippet om at
"Skriften alene" er den norm all lære skal prøves på
og dømmes etter kraftig understreket. Dette siste stod i en grunnleggende
motstning til romerkirkens syn på den kirkelige tradisjon og pavens ufeilbarlighet
i læreuttalelser. (Andre betydningsfulle navn knyttet til reformasjonen
er bl.a. Zwingli og Calvin)
[Toppen av siden]
Soteriologi
Læren om frelsen. Jesus er Frelser - gresk: sotær.
Synoptisk
Betegnelse for de tre første evangeliene, Matt/Mark/Luk. De kalles for
de synoptiske evangelier på grunn av sin likhet i måten å
fremstille Jesushistorien på. Uttrykket kommer fra det greske ordet syn-opsis
som betyr samsyn. (Vi kjenner ordet igjen fra uttrykk som optikk/optisk, som
vi også bruker på norsk) En synopse er en tekstutgave hvor
de tre første evangeliene er trykt ved siden av hverandre i kolonner.
Så og si hele innholdet i Mark finner vi igjen hos Matt. Luk har litt
mindre av markusstoffet, men også her gjenfinner vi mesteparten.
Det betyr ikke at de så og si er avskrifter av hverandre, for det finnes
mange variasjoner i rekkefølgen på stoffet, og hver av de tre evangeliene
har sine særpreg som det er viktig å få tak i.
[Toppen av siden]
Treenigheten
Standard-ord som brukes for å uttrukke den tanke at Gud er én Gud
og samtidig tre personer - Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd -
derav ordet "Tre-enighet". To av de oldkirkelige bekjennelse behandler
dette utførlig. Se Den nicenske trosbekjennelse
og Den athanasianske trosbekjennelse.
Også den lutherske bekjennelsen Confessio
Augustana, artikkel I sier noe mer om hvordan treenigheten er å oppfatte.
Trinitarisk
Trinitarisk er et adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med treenigheten
å gjøre.
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
Zwingli
Ulrich Zwingli (1484-1531) stod i spissen for en reformatorisk bevegelse i det
tyske Sveits. Den teologiske utviklingen under Zwingli tok noe andre veier enn
den lutherske reformasjonen. Blant annet var det betydelige uenigheter mellom
Luther og Zwingli i sakramentssynet.
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
[Toppen av siden]
Åpenbare/åpenbaring
Kommer av det greske apokalypsis som betyr å avdekke, gjøre synlig
(noe som ellers ikke ville være kjent). Brukes om at Gud avslører/viser
noe av seg selv og sitt vesen, 2 Mos 6,3; 16,10; 4 Mos 20,13, sin vilje, 2 Sam
7,27. Gud åpenbarer for profetene det de skal tale til folket, Esek 11,25.
Det som blir gjort kjent kan kalles åpenbaring, 2 Sam 7,17
Sønnen åpenbarer Faderen, Matt 11,27; (kfr Joh 10,30; 1,18; Hebr
1,1-3), Joh 17,6. Han åpenbarer Livet, 1 Joh 1,2. Evangeliet er en åpenbaring,
Rom 1,16; 3,21; Ef 3,5. Ved tidens ende skal Guds rike åpenbares i kraft
og Guds barn og den herlighet de skal få skal åpenbares, Rom 8,18-19;
Kol 3,4; 1 Joh 3,2. Ikke bare Faderen og Sønnen, men også Ånden
åpenbarer, 1 Kor 2,10; Ef 1,17.
Åpenbaringens innhold og mål er derfor, samlet sett, å gjøre
kjent den treenige Guds frelsesgjerning. Inntil videre er det troens øye
som "ser det usynlige", men ved tidens ende skal det åpenbares
for alle.
[Toppen av siden]
|
